Foreslåtte produkter
Foreslåtte artikler
Når en mikroorganisme som for eksempel et forkjølelsesvirus kommer inn i barnets kropp, reagerer immunsystemet med å prøve å bekjempe dette viruset. Det er bra, fordi det sørger for at barnet holder seg friskt. Men noen ganger reagerer immunsystemet med å bekjempe ting som egentlig ikke er skadelige, for eksempel kumelkproteiner. Hvis barnets immunsystem identifiserer kumelkproteiner som skadelig, vil det prøve å bekjempe dette proteinet hver gang barnet spiser eller drikker kumelkbasert mat. Dette kan føre til vedvarende allergiske reaksjoner som kolikk, elveblest, utslett og luftveis- og fordøyelsesproblemer. Selv om det kan være frustrerende å få vite at barnet ikke kan spise eller drikke meieriprodukter, er det stor sannsynlighet for at dette er midlertidig. De fleste barn vokser av seg melkeallergien innen de er 3–5 år gamle.
|
Type reaksjoner og alvorlighetsgrad varierer fra barn til barn (avhengig av hvor følsomme de er for kumelkproteiner). De fleste spedbarn med melkeallergi opplever milde til moderate reaksjoner som kolikk, refluks, diaré, forstoppelse, luft i magen, utslett, vedvarende hoste, rennende neste og hvesende pust, flere dager etter å ha fått i seg kumelkproteiner. Alvorlige symptomer er ofte mer tydelige og kan oppstå fra noen minutter til timer etter eksponering for meieriprodukter. Dette kan omfatte pustevansker, blødning fra endetarmsåpningen, elveblest eller utslett og anafylaksi (kraftige magesmerter, hvesende pust, uregelmessig hjerterytme og blodtrykksfall). Spedbarn med melkeallergi kan også virke irriterte og urolige når de skal spise, de kan sove dårlig eller ha problemer med å legge på seg. |
Det er ikke alltid enkelt å finne ut om et barn har melkeallergi. Det er derfor viktig å oppsøke lege eller helsesøster hvis du har mistanke om at barnet ditt ikke tåler kumelkproteiner. Reaksjonene kan være svært forskjellige (avhengig av barnets følsomhet overfor kumelkproteiner). Spedbarn med melkeallergi kan ha symptomer som kolikk, refluks og utslett. Spedbarn som ikke er allergiske mot kumelkproteiner kan imidlertid også ha disse symptomene. Kompliserende faktorer er blant annet at reaksjonene som skyldes melkeallergien enkelte ganger ikke oppstår før dagen etter at barnet har fått vanlig morsmelkerstatning eller produkter som inneholder kumelkproteiner. Derfor er det ikke alltid noen opplagt årsakssammenheng mellom meieriprodukter i barnets kosthold og eventuelle reaksjoner.
Hvis legen har mistanke om at barnet har melkeallergi, vil han/hun trolig foreslå å fjerne kumelkproteinene fra barnets kosthold for å se om symptomene blir borte.
Hvis du ammer: Fragmenter av kumelkproteiner kan overføres fra mor til barn via morsmelken, og mødre som ammer kan derfor bli bedt om å fjerne alle meieriprodukter fra sitt eget kosthold i ca. 4 uker. Du bør ikke slutte å amme da morsmelk er den beste næringen for spedbarnet.
Hvis barnet får vanlig morsmelkerstatning: For spedbarn som får vanlig morsmelkerstatning, innebærer en eliminasjonsdiett at barnet bytter til en hypoallergen morsmelkerstatning (spesialnæring), som er en morsmelkerstatning spesielt fremstilt for ikke å gi allergiske reaksjoner hos spedbarn og småbarn med melkeallergi. Hypoallergene morsmelkerstatninger omfatter høygradig hydrolyserte og aminosyrebaserte produkter.
Når kumelkproteinene er fjernet fra barnets kosthold, kan legen bestemme at det skal utføres en såkalt kostprovokasjon. Dette innebærer å gi barnet en svært liten mengde av et kumelkbasert produkt og følge nøye med på om det oppstår tegn på allergiske reaksjoner. Dette kan enten skje på legekontoret eller på et sykehus. Legen kan også be deg om å gradvis gi barnet en vanlig kumelkbasert morsmelkerstatning hjemme, samtidig med at du registrerer eventuelle reaksjoner. Du skal kun begynne å gi barnet mat laget med kumelk etter å ha rådført deg med helsepersonell.
Noen ganger kan legen be om at det utføres en allergitest (prikktest i huden eller blodprøve). Prikktester innebærer å påføre kumelkproteiner på et lite område av barnets arm eller rygg, og så prikke forsiktig på huden slik at væsken trenger inn. Hvis barnet er allergisk, vil området bli rødt eller hovne opp i løpet av ca. 20 minutter mens du er på legekontoret eller på et sykehus. Det kan også tas en blodprøve av barnet som analyseres for å måle mengden antistoffer mot kumelkproteiner.
Dessverre er verken en prikktest eller en blodprøve 100 % sikkert når det gjelder å påvise melkeallergi.
Hvis legen eller en spesialist tror at barnet har melkeallergi, vil han/hun trolig foreslå å fjerne kumelkproteinene fra barnets kosthold.
Hvis du ammer: Fragmenter av kumelkproteiner kan overføres fra mor til barn via morsmelken, og mødre som ammer bør derfor ofte følge en kumelkproteinfri diett frem til barnet er avvent. Du bør imidlertid ikke slutte å amme da morsmelk er den beste næringen for spedbarnet.
Hvis barnet får flaske: Spedbarn som får vanlig morsmelkerstatning må bytte til en hypoallergen spesialnæring, dvs. en morsmelkerstatning som er spesialutviklet for ikke å gi allergiske reaksjoner hos barn med melkeallergi. De fleste spedbarn med melkeallergi trives med en høygradig hydrolysert og hypoallergen spesialnæring som f.eks. Nutramigen DHA.
Kumelkproteinene i Nutramigen er blitt brutt ned («hydrolysert») i små fragmenter, slik at det i de fleste tilfeller ikke gir allergiske reaksjoner. I noen tilfeller kan tegn på melkeallergi, f.eks. kolikk, stoppe innen 48 timer etter at barnet har gått over til denne spesialnæringen. I sjeldne tilfeller reagerer et lite antall spedbarn med melkeallergi kraftig på kumelkproteiner, og det er ikke sikkert at de vil tåle en høygradig hydrolysert spesialnæring. Disse spedbarna trenger en hypoallergen morsmelkerstatning (spesialnæring) fremstilt av aminosyrer, som er bestanddelene i proteiner.
De fleste barn utvikler toleranse for kumelk innen de er 3–5 år gamle. Du skal kun begynne å gi barnet mat laget med kumelk etter å ha rådført deg med helsepersonell.
Omtrent 2–7,5 % av alle spedbarn er allergiske mot kumelk. Dette er den vanligste matallergien hos barn under 3 år.
Det er mulig. Opptil 10–35 % av alle spedbarn med melkeallergi er også allergiske mot soya. Hvis du er bekymret, bør du kontakte legen din før du introduserer barnet ditt for potensielt allergifremkallende matvarer som kumelk, soya, egg, hvete, jordnøtter, nøtter og fisk.
De fleste barn utvikler toleranse for kumelkproteiner i 3–5-årsalderen. I enkelte tilfeller, spesielt hvis allergien er mer alvorlig, henger gjerne melkeallergien i litt lengre. Rådfør deg med helsepersonell hvis du mistenker at barnet har vokst av seg allergien.