Å begynne med fast føde er en viktig milepæl i barnets liv. Det er en spennende og morsom tid for både foreldre og barn. Men denne perioden kan også føre til bekymring, og det kan være utfordrende å ta hensyn til barnets melkeallergi. Overgangen til fast føde er imidlertid den samme for barn uten melkeallergi, med unntak av at dere må sikre at barnets kosthold ikke inneholder kumelkproteiner.

Snakk gjerne med legen eller en klinisk ernæringsfysiolog før dere starter.

Hvorfor er overgangen til fast føde så viktig?

I løpet av de første leveårene vokser barnet raskere enn noen gang senere i livet. Den raske veksten innebærer at barnet trenger stadig mer energi og næringsstoffer. I de første månedene etter fødselen får barnet alt det trenger gjennom morsmelk eller morsmelkerstatning og tran, men etterhvert som barnet vokser trenger det også andre næringskilder i form av fast føde.

Når barnet tilvennes fast føde, kan inntaket av morsmelk og/eller morsmelkerstatning gradvis reduseres. Siden barn med melkeallergi ikke kan spise meieriprodukter, er det en risiko for at de kan få for lite av enkelte viktige næringsstoffer. Det er derfor viktig at du snakker med legen eller en klinisk ernæringsfysiolog for å få råd som sikrer at barnet får alle næringsstoffene det trenger. For eksempel kan man fortsette å inkludere morsmelk eller Nutramigen i barnets kosthold.

Les mer om hvordan du kan bruke Nutramigen i matlaging når barn med melkeallergi skal gå over til fast føde.

Når bør man starte med smaksporsjoner?

De fleste eksperter anbefaler at introduksjon av fast føde bør starte rundt 6 måneders alder, men ved behov kan man starte allerede fra 4 måneders alder.1

Noen tegn som tyder på at barnet er klar for å starte med fast føde er:

  • Barnet kan sitte og klarer å holde hodet sitt stødig
  • Barnet kan koordinere øynene, hendene og munnen så de kan se på mat, plukke den opp og putte den i munnen sin
  • Barnet kan svelge mat

Ideelt sett bør barn med melkeallergi være symptomfrie før man starter med introduksjonen av fast føde.

Betydningen av variasjon 

Det er en god ide å bruke denne perioden som en mulighet til å introdusere forskjellige matvarer. Tidlige matopplevelser med ulike smaker og konsistenser er spennende for små barn, og påvirker barnets spisevaner for resten av livet.2,3.

Jo flere smaker barn opplever mens de er små, desto mer forberedt og villige er de til å prøve nye matvarer når de blir eldre.3 Det er viktig at barnet får i seg de næringsstoffene det trenger for normal vekst og utvikling.

Det er også viktig at barnet introduseres for mat med forskjellige konsistenser – rennende, klumpete, seig, sprø og så videre. Ulike konsistenser bidrar til å utvikle tyggeferdighetene samt musklene som trengs for å kunne snakke.4 Når barnet er rundt 8-10 måneder, kan det begynne med fingermat. Fingermat gir barnet en fin anledning til å spise selv, og dessuten bidrar det til å trene opp koordinasjonen mellom hånd og øye.

Forslag til fingermat:

  • Kokte grønnsaksstaver (f.eks. gulrot, potet og søtpotet)
  • Oppkuttet frukt (f.eks. moden banan, pære, avokado og melon)
  • Riskaker
  • Godt kokte pastafigurer
  • Melkefritt ristet brød eller pitabrød kuttet i strimler

Husk alltid å sjekke om maten inneholder kumelkproteiner.

Hvilke matvarer inneholder kumelkproteiner? 

De mest åpenbare kildene til kumelkproteiner er meieriprodukter som for eksempel:

  • Animalsk fett
  • Cottage cheese
  • Créme fraiche
  • Fetaost
  • Fløte
  • Fløteis
  • Gjærbakst penslet
  • med melk
  • Kasein/Kaseinat
  • Krem
  • Kulturmelk
  • Kvarg (kesam)
  • Kjernemelkpulver
  • Laktalbumin
  • Laktose*
  • Margarin
  • Melk
  • Melkeprotein
  • Melkepulver
  • Melkesukker (laktose)
  • Melketørrstoff
  • Myse
  • Mysepulver
  • Natriumkaseinat
  • Ost
  • Ostepulver
  • Potetmospulver
  • Rømme
  • Sjokolade
  • Skummetmelkpulver
  • Smør
  • Strøkavring
  • Surmelksprodukter
  • Syrnet melk
  • Tørrmelk
  • Yoghurt
  • Yoghurtpulver

Kumelkproteiner kan også finnes i mindre åpenbare matvarer, som for eksempel i brød, kjeks, kaker, ferdiglagd babymat og bearbeidet kjøtt og fisk. Følgende ingredienser er viktig å se etter på matetiketter, og disse må unngås:

  • Kasein
  • Hydrolysert kasein (NB høygradig hydrolysert kasein er ok)
  • Myse
  • Myseprotein
  • Hydrolysert myse (NB høygradig hydrolysert myseproteiner er greit)
  • Laktalbumin
  • Laktoglobulin
  • Skummet melkepulver
  • Melkeproteiner
  • Matfett
  • Modifisert melk

Når du introduserer nye matvarer i barnets kosthold, er det en god ide å notere ned hva du gir av matvarer og når du gir det. Skriv ned eventuelle reaksjoner som oppstår. Dette kan være til hjelp å lete etter mulige forbindelser og når du skal diskutere dette med legen eller med en klinisk ernæringsfysiolog. Dette kan være spesielt nyttig hvis reaksjonene er forsinket og ikke åpenbart forbundet med en bestemt matvare.

Råd og informasjon 

Last ned brosjyren En foreldreguide om melkeallergi: Fra diagnose til smaksporsjoner, som inneholder tips og råd om introduksjon av fast føde til barn med melkeallergi. Brosjyren inneholder også et utvalg næringsrike melkefrie oppskrifter.

Ta også en kikk på våre praktiske tips som kan veilede dere gjennom introduksjonsfasen.

Referanser:
1. http://www.nhs.uk/Conditions/pregnancy-and-baby/pages/solid-foods-weaning.aspx
2. Beauchamp GK et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2009;48 Suppl 1:S25–S30
3. Benton D. Int J Obes 2004;28:858-869.
4. Department of Health. Information book: Birth to Five. 2009.