Som en del av utredningen kan det hende legen foreslår at dere gjennomfører en eliminasjonsdiett etterfulgt av en kostprovokasjon. Ved mistanke om at barnet har en IgE-mediert melkeallergi kan legen også anbefale at det tas en prikktest eller blodprøve.1

Eliminasjonsdiett

Eliminasjonsdiett innebærer å fjerne alle kumelkproteiner fra barnets kosthold i en kort periode, og se hvilken effekt dette har på barnets symptomer. Fragmenter av kumelkproteiner kan overføres fra mor til barn via morsmelken, og mødre som ammer kan derfor bli bedt om å fjerne alle kumelkprodukter fra sitt eget kosthold. Hvis barnet får vanlig morsmelkerstatning innebærer en eliminasjonsdiett at barnet bytter til en hypoallergen morsmelkerstatning (spesialnæring) som legen anbefaler. Hypoallergene morsmelkerstatninger er spesielt fremstilt for ikke å gi allergiske reaksjoner hos barn med melkeallergi. Legen forteller dere hvordan dere kommer i gang med eliminasjonsdietten og hvor lenge den skal vare. Vanligvis har man først en prøveperiode på 2-4 uker.

Det kan hende at legen anbefaler en hypoallergen morsmelkerstatning (spesialnæring) som en del av eliminasjonsdietten. Denne typen morsmelkerstatninger inneholder ikke hele kumelkproteiner, slik at det i de fleste tilfeller ikke gir allergiske reaksjoner. Hypoallergene morsmelkerstatninger (spesialnæringer) kan være såkalt høygradig hydrolyserte, dvs. at proteinene er blitt brutt ned («hydrolysert») i små fragmenter, eller de kan være basert på aminosyrer. Omtrent 90 % av spedbarn med melkeallergi vil ha effekt av en høygradig hydrolysert morsmelkerstatning, men hvis barnet ditt har alvorlig allergi, flere matallergier eller hvis symptomene ikke forsvinner etter å ha brukt en høygradig hydrolysert morsmelkerstatning i prøveperioden, kan det hende at legen anbefaler en morsmelkerstatning baser på aminosyrer. Les mer om disse morsmelkerstatningene (spesialnæringene) på siden om kostholdsendringer.

Kostprovokasjon

Hvis barnets symptomer klart har blitt bedre etter noen uker med et kosthold uten kumelkproteiner, kan legen anbefale at det skal utføres en såkalt kostprovokasjon. Dette innebærer å gi barnet en svært liten mengde av et kumelkbasert produkt og følge nøye med på om det oppstår tegn på allergiske reaksjoner. Dette kan enten skje på legekontoret eller på et sykehus. Legen kan også be deg om å gradvis gi barnet en vanlig kumelkbasert morsmelkerstatning hjemme samtidig med at du registrerer eventuelle reaksjoner. Du skal kun begynne å gi barnet mat laget med kumelk etter å ha rådført deg med helsepersonell.

Dersom barnet ikke får en allergisk reaksjon i forbindelse med kostprovokasjonen eller etterpå, vil legen se etter andre mulige årsaker til barnets symptomer, slik som kolikk eller laktoseintoleranse. Dersom det oppstår en allergisk reaksjon, så er det påvist at barnet har melkeallergi. Da må barnet gå på en eliminasjonsdiett helt til det eventuelt vokser av seg allergien. Legen vil gi deg råd om når det kan være aktuelt å prøve en ny kostprovokasjon for å sjekke om barnet har vokst allergien av seg og da eventuelt kan gå tilbake til et vanlig kosthold.

Hvis barnet ditt har fått diagnosen melkeallergi, kan det være nyttig å sette seg inn i hvordan det er å leve med melkeallergi og hvordan dette kan håndteres i hverdagen, for å på best mulig måte kunne ivareta barnet ditt.

Referanser:

1. Venter C et al. Clin Trans Allergy 2017;7:26.